English
Kroppen din er kontinuerlig utsatt for væsketap, gjennomsnittlig ca 2 500 ml (2 ½ liter) per døgn. Du taper ca 100 ml gjennom avføring, 200 ml gjennom svette, og 700 ml gjennom lunger og hud (utenom svette). Det resterende tapes gjennom nyrenes utskillelse av urin . Dette tapet må kompenseres gjennom væskeinntak. Det betyr at du hver dag må tilføres gjennomsnittlig ca 2 500 ml væske. Av den væsketilførselen du har, kommer ca 10% fra kroppens eget maskineri, som et biprodukt av metabolismen (stoffskiftet). Eksempelvis dannes det vann som et biprodukt når cellene produserer ATP fra glukose. Samlet sett produserer du ca 250 ml vann på denne måten per dag. Maten du spiser tilfører også kroppen mye væske og utgjør ca 30% av det væskeinntaket du har per døgn, mens det du drikker utgjør 60% av den væsken du inntar per døgn.
Det er to hovedfaktorer som styrer vannbalansen:
- vanninntak
- vanntap
Den viktigste reguleringsmekanismen av vanninntak er tørstemekanismen. Allerede ved en stigning i plasmakonsentrasjonen på 2-3% initieres tørstemekanismen i hypotalamus. Opplevelsen av tørr munn vil også trigge dette. Det samme vil et blodvolumtap (det er nedsatt blodtrykk som registreres av baroreceptorer, se sirkulasjonsfysiologi), men dette vil ikke inntre før det er nedsatt 10-15%, og har derfor mindre betydning enn tørstemekanismen. I hypofysens tørstesenter har vi osmoreceptorer som reagerer på saltkonsentrasjonen i blodet og som aktiveres ved økt plasmakonsentrasjon av salter. De kan også bli stimulert av andre faktorer, som angiotensin II, samt reagere på signaler fra baroreceptorer som måler blodtrykk (se sirkulasjonsfysiologi).
Den viktigste mekanismen for regulering av vanntap er antidiuretisk hormon (ADH). ADH skilles ut fra hypotalamus på bakgrunn av økt plasmakonsentrasjon (og en del andre faktorer). ADH virker på nyrenes vannopptak slik at urinproduksjonen avtar. Kroppen holder med andre ord på vannet slik at plasmakonsentrasjonen synker mot normalen.
