1.0 Vann- og saltbalanse

I dette kapittelet får du en enkel og oversiktlig beskrivelse av kroppens vann- og saltnivåer, samt reguleringen av dem. Denne første delen gir deg det store bildet, dernest går vi inn på nyrens mer detaljerte håndtering av vann og salter (kapittel 2) og syrer (kapittel 3).

Læringsutbytte

Etter å ha studert kapittelet om vann- og saltbalansen, skal du kunne:

• beskrive kroppens ulike væskerom og deres relative innhold av natrium, kalium, kalsium, klor og proteiner
• gi en enkel forklaring på kroppens regulering av vannbalansen
• gi en enkel forklaring på kroppens regulering av saltbalansen
• forklare begrepene dehydrering, hypotonisk hydrering og ødem

En mannlig kropp på 70 kg inneholder ca 40 liter vann. Det utgjør omlag 60% av kroppsvekten. 25 liter av vannet befinner seg i det intracellulære rom (inni kroppens celler) og utgjør dermed 40% av kroppsvekten. Det resterende, ca 15 liter, ligger i det ekstracellulære væskerom, utenfor cellene, og utgjør ca 20% av kroppsvekten. Det ekstracellulære rom består av ca 20% blodplasma (ofte bare omtalt som plasma) og 80% interstitievæske (mellomvevsvæske).

I disse kroppsvæskene, uavhengig av sted, fins det store mengder løste stoffer: ulike salter, sukker, aminosyrer, fett og en rekke andre stoffer i mindre mengder. Fordelingen av disse stoffene kan være ulik i de ulike væskerommene. Nivået av de ulike saltene er relativt likt i både plasma og ekstracellulær væske. På den andre siden ser vi også av figur 2 at fordelingen av de ulike ionene er svært ulik mellom ekstracellulært og intracellulært væskerom. Vi ser at nivået av natrium (Na⁺), klor (Cl^–) og bikarbonat (HCO₃) er mye høyere ekstracellulært enn intracellulært. Det motsatte er tilfelle for kalium (K⁺), magnesium (Mg²⁺), sulfat (SO₄ ^2-) og hydrogenfosfat (HPO₄ ^2-). Denne fordelingen av ioner er viktig, noe vi forstår etter å ha studert temaene om membranpotensialer, nerveimpulser og muskelkontraksjoner. Derfor må ionenivåene (saltnivåene) i kroppen reguleres nøye. Det samme må væskenivået, ikke bare for væsken i seg selv, men også for å opprettholde riktige saltkonsentrasjoner i kroppen. Dersom kroppen f.eks taper mye vann, vil det øke saltkonsentrasjonen i kroppen. Av dette forstår vi at salt- og vannbalansen henger tett sammen.