2.1 Nyrens anatomi og histologi

Kroppen er utstyrt med to nyrer som ligger i bukhulens posteriore halvdel , på nivå med ryggvirvlene T₁₂ til L₃ og får noe beskyttelse av de nedre ribbein. Nyrene får sin blodforsyning fra aorta via arterie renalis .

Nyrene er kledd inn av tre lag støttevev. Ytterst finner vi et bindevevslag som fester nyren til omgivelsene. Innenfor dette bindevevet finner vi et lag av fettvev som beskytter mot støt, og innenfor dette laget igjen finner vi selve bindevevskapselen som definerer nyrens ytre.

Under nyrens kapsel har vi cortex (nyrebarken). Innenfor cortex finner vi nyrens medulla (nyremargen). I medulla finner vi normalt ca åtte pyramider. Hver pyramide, som inneholder flere tusen av nyrens minste strukturelle og funksjonelle enhet, nefronet, leder ned i en spiss som kalles nyrepapill. Nyrepapillene fungerer som en trakt og leder væske, ekskresjonsproduktet, ned til nyrebekkenet. Nyrebekkenet er også selv et trakt- eller rørsystem som endelig danner ureter. Ureter leder urinen ned i blæren der det lagres før tømming.

Nyrene mottar under normale forhold ca 25% av hjertets minuttvolum, det vil si totalt ca 1,2 liter blod per minutt. Mesteparten av dette blodet ender i nyrenes cortex og fordeles der.

Nyrene er også innervert av sympatiske nerveceller som regulerer nyrenes blodforsyning. Dermed deltar det autonome nervesystemet i reguleringen av nyrenes urinproduksjon.